Premier League 2011/12 - Ting som kanskje kan skje
Siden alle andre har vært så alvorlige og kommet dypsindige analyser og kvalifiserte gjetninger er det på høy tide at det kommer noen langt mindre seriøse spådommer. Her er hvordan Premier League sesongen 2011/12 definitivt ikke kommer til å bli.
August
Allerede i spillerbussen på vei til årets første oppgjør går ting veldig galt for Liverpool. Charlie Adam viser ukarakteristisk initiativ uten ball og erstatter Phil Collins-plata på anlegget med The Proclaimers. En rasende Steven Gerard gir Adam buksevann, og Adam tvinges ironisk nok til å gå 500 miles til neste bortekamp. Og så 500 til. Liverpool går på et overraskende 4-1-tap mot Sunderland, men Kenny Dalglish nekter for at tapet hadde noe med episoden i spillerbussen å gjøre. At Gerard moste ballen i retning mellomgulvet til Adam hver gang han fikk den vekket noe oppsikt, men OPTA-stats viser at resultatet var ca. samme antall vellykkede pasninger som Gerard vanligvis presterer. «He's a special player,» konkluderer Dalglish foran et lettere forvirret pressekorps. På Old Trafford blir en journalist bannlyst for å ha spurt et provokativt spørsmål. «How is it any of their business which Proclaimers-song is my favourite?» raser Sir Alex Ferguson på MUTV senere den kvelden.
September
Et helt overgangsrvindu uten aktivitet viser seg å være mer enn hva Harry Redknapp kan takle, og etter å ha nok en gang fått nei fra Tottenhams styreformann Daniel Levy signerer Harry på siste dag av vinduet Michael Owen, Matthew Upson, Peter Crouch, Lee Trundle og Andy Reid - til eget forbruk. Spesielt signeringen av Crouch kom som en overraskelse på mange, siden Harrys eget lag Tottenham står noe svekket igjen etter handelen. «I offered the chairman a good deal and I recommended he take it,» forklarte Harry til pressen, og nektet for at det fantes noen interessekonflikt. «I don't think it's fair to talk about a conflict of interests, they only had two points from eight games when I first came here.» Arsene Wenger står igjen som overgangsvinduets store taper etter de plutselige salgene av Cesc Fabregas og Samir Nasri, men når journalister spør Wenger om hvordan dette kunne skje rister franskmannen uvitende på hodet og erklærer at «I did not see the incident.» På Old Trafford blir en journalist bannlyst for å ha spurt Sir Alex Ferguson hva han synes om Uniteds sommerkjøp. «Sod off,» svarte den svale skotten.
Oktober
Opptil flere Manchester City spillere blir bøtelagt etter at et parti fotballtennis går forferdelig galt. Spesielt utsettes Mario Balotelli for krass kritikk fra den øvrige omverdenen, fordi det var hans ide å bruke David Silva som ball. At Joleon Lescott hadde sparket alle treningsballene over gjerdet uten noen åpenbar grunn viser seg ikke å være en god nok forklaring, og City oppfordrer Balotelli til å finne en måte han kan få ut all den negative energien på uten å skade noen. Balotelli begynner med strikking, men høster umiddelbart kritikk fra bransjebladet «Knitting Weekly» for å ha sendt inn bilder av en obskøn kroppsdel strikket med garn av ekte merinoull. «Merino or not, it's still wrong,» het det i en overraskende kompromissløs kronikk. Balotellis agent forklarer at «Mario didn't mean it like that, it was supposed to resemble a goat.» Harry Redknapps Tottenham har fått en vanskelig start på sesongen, men Harry virker ikke spesielt bekymret. «Crouchy's been practicing his volleying technique, and the boy Trundle looks ever so good,» forklarer han, uten å presisere nøyaktig hvem hans private five-a-side-lag egentlig spiller for eller hvem de spiller mot. På Old Trafford blir en journalist bannlyst for å ha spurt Sir Alex Ferguson hva klokken er.
November
Skuffet over å ikke ha dominert avisoverskriftene så langt denne sesongen bestemmer Roman Abramovich seg for å gi Andre Villas-Boas sparken, til tross for at laget topper Premier League-tabellen. «Having considered all the aspects of what is a very complex situation, sporting and commercially, we at Chelsea football club felt that Villas-Boas was just too middle class,» het det i en pressemelding. Villas-Boas selv gjør lite for å motbevise denne anklagen da han dagen etter takker ja til et jobbtilbud fra The Guardian. John Terry arrangerer en pressekonferanse for å annonsere at han tar over som Chelsea-trener, men ingen møter opp, og Chelsea ansetter Mark Hughes. Stikk i strid med alle lover og regler signerer Chelsea Manchester Citys hjemlengtende spiss Carlos Tevez. «This man clearly misses his family very much and Kia - sorry - conscience tells me the signing must be allowed,» forklarer FIFA-president Sepp Blatter. På Old Trafford blir en journalist bannlyst for å ha spurt Sir Alex Ferguson hva som er favorittfargen hans.
Desember
I Manchester blit Citys daglige leder Gary Cook sparket for å være et generelt ubrukelig menneske, og han erstattes av en oppblåsbar sex-dukke. Det går flere uker før noen merker nevneverdig forskjell. Alberto Aquilani er endelig frisk og i form igjen, men blir nektet adgang til Liverpools treningsfelt fordi ingen der vet hvem han er. En pinlig stillhet senker seg over Liverpools spillerbuss når Luis Suarez innrømmer at han aldri har hørt Sussudio før. I et nytt forsøk på å bli kvitt negativ energi begynner Manchesters mest misforståtte mann Mario Balotelli å spille bridge. Men en rekke kontroversielle meldinger fører til at den skandalebefengte italieneren blir uønsket også i dette miljøet. «We've all been young, we've all been foolish, but bidding five diamonds on that last hand was just beyond the pale,» uttalte Balotellis bridgemakker, som ønsket å forbli anonym. Stemningen blir anspent i Harrys hage i det det viser seg at Andy Reid har spist Michael Owen. «To be fair to the lad he's done well to get to him, Michael was always very quick on the turn and Reidy isn't the fittest, youknow?» sier Harry, i et forsøk på å se lyst på det hele.
Januar
Nå som de ikke lenger er byrivaler kan Wayne Rooney og Carlos Tevez endelig gå løs på plateprosjektet de to planla i de glade United-dagene. Sammen med produsent og kreativ kraft Rio Ferdinand setter de to sammen en knippe coverlåter som blir gitt ut under tittelen «Wizzle Rizzle and Cizzle Tizzle sings the fizzle hizzle and drizzle,» en tittel som blir tolket av noen som et tegn på at Rio Ferdinand fikk for mye å si i produksjonsprosessen, av andre som et rop om hjelp fra alle involverte. En ektefølt men atonal duett-versjon av Total Eclipse of the Heart får totalt ufortjente mengder spilletid på radio, og fører til at selvmordsraten i landet stiger med et halvt prosent. Arsenal er fortsatt i ubalanse etter å ha mistet sine beste spillere i forrige overgangsvindu, og uten å egentlig ha tenkt seg om spikrer Arsene Wenger fast alle dørene på klubbens treningsfelt for å hindre at flere spillere flykter. Harry Redknapp henter Michael Owen, som nå har passert gjennom Andy Reid, til Tottenham fra seg selv. «The lad is stinking up the place, to be fair, but he's still got that quality,» skryter Harry Redknapp. På Old Trafford bannlyser Sir Alex Ferguson en journalist fordi ingen har spurt han provokative spørsmål på en stund.
Februar
Arsene Wengers plan virker mot sin hensikt da det nå er umulig for noen å forlate Arsenals treningsfelt, og London-laget taper resten av kampene sine på walkover. «I didn't see any of these insidents,» insisterer en frustrert Wenger, og for en gangs skyld snakker han sant. Roman Abramovich begynner å mistenke at Mark Hughes ikke var riktig mann for jobben likevel, etter at waliseren i januar signerte Roque Santa Cruz, Joleon Lescott og Craig Bellamy til en samlet sum av en halv milliard kroner. Til alles betydelige lettelse drar Wizzle Rizzle og Cizzle Tizzle på turne til den fjerne østen, mens Rio Ferdinand innser hva han har skapt og forsøker å distansere seg fra det hele. «That stuff is well poor innit, lolz», skriver han på twitter. Samtidig kontakter han Gary Neville og Asamoah Gyan og foreslår et afro-manc fusion-prosjekt som muligens kan gjenoppbygge Rios sterkt svekkede street cred. Dersom dette går etter planen vurderer Rio også å muligens spille en fotballkamp en eller annen gang. Den delvis fordøyde Michael Owen viser seg å være en hypereffektiv vintersignering for Harry Redknapps Tottenham. Premier Leagues forsvarsspillere har kollektivt satt foten ned og nekter å markere noe som helst som har gått gjennom fordøyelsessystemet til Andy Reid, uansett hvilke avslutningsegenskaper det måtte ha. «The lad looks a right mess and stinks something awful, but he's banging them in, there's no denying it,» sier en entusiastisk Harry. «Michael Owen shows yet again that he's a big player for big occasions, how long can Fabio ignore him?» spør Henry Winter etter at et hat-trick fra Owen sender Leyton Orient ut av FA-cupen. På Old Trafford bannlyser Sir Alex Ferugson Henry Winter.
Mars
Blodige scener i Sunderland der en av kantinedamene tror Steve Bruce sin nese er en potet og forsøker å skrelle den. «She'll be disappointed with that,» mener Alan Shearer fra BBC-flaggskipet Match of the Day. Adel Taarabt frustrerer QPR-fansen ved å drible av 5 Aston Villa-spillere før han i et sympatisk trekk gir ballen til Richard Dunne, «because he looked a bit sad». Det som er igjen av Michael Owen fortsetter å bøtte inn mål for Tottenham, og Kenny Dalglish henter Andy Reid til Liverpool for å forsøke fremgangsmåten med en av sine mindre effektive angrepsspillere. Andy Reid bryter kontrakten og går i dekning når det viser seg at det var Dirk Kuyt som stod på menyen. «Listen, I'll eat almost anything, I once ate a traffic cone with a dead dog in it, but there are some lines I just won't cross,» uttalte en engstelig Andy Reid fra et ukjent skjulested. På Old Trafford bannlyser Sir Alex Ferugson en journalist for å ha spurt om hva Sir Alex synes om kannibalisme.
April
Mark Hughes får spaken i Chelsea, selv om laget stadig topper tabellen. «All of us here at Chelsea Football Club have appreaciated the hard work Mark has put in, but we have also found Mark to be excessively Welsh,» het det i en pressmelding. Tevez, som stadig er på turne i den fjerne østen sammen med Wizzle Rizzle, blir plutselig grepet av en ubeskrivelig hjemlengsel og melder overgang til Manchester City. «Modern footballers are not slaves, Kia - sorry - conscience tells me he must be allowed to go to Manchester City,» forklarer Sepp Blatter når han blir spurt om hvorfor Tevez stadig vekk får lov å flytte på seg utenfor overgangsvinduet. «Kizzle Jizzle say knob-head is gone, replaced by sex-toy. This off record, yes?» sa Tevez til en journalist som aldri fikk snakke med Tevez eller noen andre av Kizzle Jizzles klienter igjen etter at uttalelsen ble publisert. På Old Trafford har Sir Alex Ferguson gått tom for journalister og ser seg nødt til å bannlyse Bebe fordi, vel, hvorfor ikke?
Mai
På Stamford Bridge har John Terry tatt over managerrollen mens Roman Abramovich så den andre veien, og Chelsea taper umiddelbart fem kamper på rad og blir forbigått av Manchester United på tabellen. Wayne Rooney er fortsatt på turne, men bidrar med å synge en trommehinne-truende coverversjon av «Take On Me» over skype på en prosjektor i Manchester United-gardroben i pausen av derbyet mot Manchester City. Mario Balotelli, som nå har begynt med yoga for å bli kvitt negativ energi, tilbringer store deler av kampen i en posisjon som kalles «stående hund», og det hele ender 0-0. Tottenham, anført av en markaber men umarkerbar Michael Owen, smetter forbi alle sammen og vinner Premier League. De møter også Manchester City i finalen av FA-cupen, og en intens affære ender i straffekonkurranse. Begge lag har full uttelling etter fire straffer, og alt avhenger av Mario Balotelli. En tydelig stresset super-Mario tar frem strikketøyet, inntar «oppadgående hund» og melder fem ruter. En minst like forvirret Gomes i Tottenham-målet dobler. Dommer Lee Mason blåser av og beslutter at årets FA-cup går til jackpot. Sir Alex Ferguson blir kåret til årets manager av gammel vane. Den magesyreskadede tarm-traveren Michael Owen blir den første spilleren som både blir toppscorer og årets spiller men som også må behandles som farlig avfall. «Over the summer we'll dump Crouchie in a tub of acid to see how that can improve his game,» forteller en entusiastisk Harry Redknapp.
Kynisk samba i vente
Litt i skyggen av den sårt etterlengtede oppstarten av Premier League kan du denne helgen også se brasiliansk klubbfotball på norske tv-skjermer. Alt som har med brasiliansk fotball å gjøre har i Europa en lei tendens til å druknes i en motbydelig sukkerlake av klisjeer og stereotyper, men hva kan det norske tv-publikumet egentlig vente seg fra Campeonato Brasileiro Série A?
Først og fremst må samba-myten om ikke slaktes så hvertfall omskjæres litt. De siste tiårene har Joga Bonito hovedsakelig eksistert i Nike-reklamer. Det Brasilianske landslaget har siden 1982 bare blitt mer og mer defensivt, og den brasilianske ligaen har ikke vært en fotballens hemmelige hage der flikker og brassespark utføres over en lav sko.
Brasils suksessformel fra VM i USA i 1994 har siden da blitt forsøkt kopiert av de fleste brasilianske klubbtrenere, og den formelen består av et lag som på sett og vis spiller 4-4-2, men 4-4-2 med to særdeles defensive menn på midten (i 94 stilte Brasil med låvedøren Mauro Silva og destroyeren Dunga på midten, som jo er mer mosh pit enn det er samba).
Klubbtrenere i Brasil har omtrent like mye jobbsikkerhet som trenere som jobber for Maurizio Zamparini, og som et resultat av dette har få lag et spesielt godt utviklet kollektiv. Det man gjerne ser rent taktisk er at lag stiller nesten todelt: En backfirer som sammen med de to defensive midtbanemennene står for defensiv trygghet, og to vinger som sammen med to angripere har i oppgave å score mål (det skal dog sies at brasilianske sidebacker forblir svært offensive dyr). Kort fortalt satser trenere ofte på å stenge døra bak og håpe de briljante individene fremover på banen fikser biffen på egenhånd.
Resultatet av dette ser vi tydelig i de brasilianske spillerne som har blitt eksportert til Europa: Midtbanespillerne er nesten utelukkende enten beinbrekkere som Gilberto Silva eller playmakere som Kaka. De mer balanserte midtbanespillerne som i tillegg til å bryte opp spillet også kan slå pasninger har Brasil produsert veldig få av de siste tiårene, og denne utviklingen har i så måte blitt en sirkel det er vanskelig å bryte ut av.
Det hele fører ofte til veldig oppstykket fotball, men samtidig så gir også taktikken de briljante offensive individene mye frihet til å uttrykke seg. Selv om du neppe vil se lag i Brasil slå ball som Barcelona eller Arsenal så vil du se tekniske godbiter fra høyeste hylle i så å si hver eneste kamp. Selv om Joga Bonito kanskje er mest markedsføring så er det ingen tvil om at Brasil fortsatt produserer flere begavede ballgenier enn noen annen fotballnasjon.
Det er også tydelig at nivået er på vei oppover. Brasil er et av landene i verden som opplever sterkest økonomisk vekst, og potensialet der er fortsatt enormt. Mange har spådd at Brasil på grunn av sitt høye folketall og store naturressurser i fremtiden vil bli en av verdens viktigste økonomier, og de senere års vekst har selvsagt også ført til større kjøpekraft innen fotballen. At denne kjøpekraften ofte kommer i form av at sponsorer og andre tredjeparter kjøper seg inn i spillere er en litt mindre positiv utvikling som over tid vil snyte klubber for store penger i overgangssummer.
Resultatet er uansett at stadig flere stjerner returnerer til Brasil mens de fortsatt har noe å tilby (Luis Fabiano, Elano, Deco, Fred og Ronaldinho er bare noen av de mange brasilianerne som enkelt kunne fått en fet kontrakt i Europa men som likevel nå spiller i hjemlig liga), og det ser ut til at klubber også i større grad enn før klarer å holde fast på noen av talentene (Neymar og Pablo Henrique Ganso spiller i skrivende stund fortsatt for Santos, tross intens interesse fra Europa).
Alt i alt er den brasilianske ligaen per i dag et fascinerende sted, der fremtidens stjerner møter fortidens storheter og der ekstrem kynisme møter leken gatefotball. I krysningspunktet mellom disse ytterpunktene burde det ikke mangle på dramatikk og underholdning.
Uff da, Manuel
Mye har blitt skrevet og sagt om Ståle Solbakkens marerittstart på trenergjerningen i Köln, men hedmarkingen var nok ikke den eneste som slet med nattesøvnen etter seriestarten i Tyskland. Den nybakte Bayern-keeperen Manuel Neuer startet sin karriere på Allianz Arena på verst tenkelige måte, og Neuer har mer enn bare forventningene fra en prislapp på 18 millioner euro å stri med.
Følger man Bundesligaen på avstand virker det som om divisjonens ubestridte internlogikk er at de beste spillerne stort sett havner hos Bayern Munchen. I så måte var det ikke unaturlig at Bayern, som enda ikke hadde funnet en fullgod erstatter til Oliver Kahn, kastet lengende blikk i retning Manuel Neuer mot slutten av forrige sesong. Neuer har storspilt for Schalke i flere år, men fikk først verdens søkelys rettet mot seg etter noen overmenneskelige kamper i Champions League-sluttspillet i vår. I april annonserte han at han ikke ville forlenge kontrakten sin med Schalke utover det ene året som var igjen. Det virket logisk at Bayern ville komme på banen, og det virket logisk at Schalke ville selge mens de fortsatt kunne få penger for superkeeperen sin.
Problemet var bare det at Neuer var en ekte Schalke-gutt. Han er født i Gelsenkirchen, gikk gradene gjennom Schalkes junioravdeling og skal også ha vært medlem av Schalkes supporterklubb siden han var guttunge. På samme måte som Oliver Kahn i sin tid var Bayern personifisert var Manuel Neuer Schalke, og Schalke var Manuel Neuer. At han i det hele tatt viste interesse for å signere for Bayern skapte så sterke reaksjoner at han fikk en ørefik av en Schalke-supporter da laget i vår feiret seier i den tyske cupfinalen, og Neuer ble bannlyst fra en gruppe Schalke-ultras han hadde vært medlem av. Dette var mens overgangen til Bayern fortsatt var på spekulasjons-stadiet, misnøyen ble ikke akkurat mindre da overgangen ble bekreftet. Kanskje overraskende nok ble misnøyen delt av en rekke Bayern-supportere. Fordi Neuer var så tett forbundet til Bayerns arge rivaler Schalke, men også spesielt på grunn av en episode i 2009.
I 2001 stjal Bayern Bundesliga-tittelen fra Schalke på målstreken, 3 minutter og 43 sekunder på overtid av en avgjørende kamp i siste serierunde mot Hamburg for å være presis. En sen utligning gav Bayern poenget de trengte for å snappe tittelen foran nesen på Die Königsblauen, og Oliver Kahn sprintet til hjørneflagget feiret med sedvanlig entusiasme. Feiringen skulle komme til å symbolisere Bayerns overlegenhet og Schalkes status som nesten-klubb. I 2009 var imidlertid Bayern ute i hardt vær, og var i april avhengige av en seier hjemme mot Schalke for å fortsatt kunne være med i kampen om seriegull. På stillingen 1-0 til Schalke gjorde Neuer en fantomredning i siste sekund av kampen, og da dommeren umiddelbart blåste av for full tid sprintet Neuer til hjørneflagget, rett foran Bayern-supporterne, og gjennomførte en perfekt kopi av Kahns feiring fra 2001. På samme måte som Kahns feiring symboliserte Bayerns overlegenhet ble Neuers symbolet på den nye generasjonen tyske stjerner, som ikke nødvendigvis ville legge seg ned å la Bayern vinne alt sånn uten videre. Bayerns supportere var rasene, mens Schalke-fans trodde Neuer akkurat hadde sikret seg evig heltestatus.
Nå har imidlertid altså Neuer gjort Bayern-spiller av seg. Selv om flertallet av Bayern-supportere virker å akseptere at Neuer er en av verdens beste keepere og følgelig et positivt tilskudd til gigantklubben, så gjelder ikke dette alle. Under en treningskamp mot Trentino i Italia i sommer ble Neuer ærekrenket på det groveste av en liten gruppe tilhengere, og et banner ble vist frem med teksten «Du kan ta imot så mange baller du vil, vi vil aldri akseptere deg i denne drakten». Tilhengerne bak anti-Neuer demonstrasjonen ble bannlyst fra Allianz Arena og erklært persona non grata i Bayern, men sannsynligvis er det flere enn disse som synes det er vanskelig å akseptere det tidligere Schalke-ikonet i Bayern-drakt. Bayern Munchen sine ultras har nå offentliggjort en liste over ting Neuer må unngå å gjøre dersom han skal bli akseptert som Bayern-spiller, disse inkluderer totalforbud mot kyssing av Bayern-logoen på drakten og kasting av drakten til supporterne.
De fleste vil nok stemple dette som idioti fra Bayern-supporterne, de har tross alt fått en av verdens absolutt beste keepere til klubben. Men samtidig kan det hele ses på som et desperat forsøk på å holde fast ved det ektefølte i en kommersialisert moderne fotballhverdag der kyssing av klubblogo har blitt synonymt med falsk og påtatt lojalitet. Klubbfølelsen i moderne toppfotball er ikke død, men den er helt klart i de senere stadier av en alvorlig og muligens uhelbredelig sykdom, så kanskje det faktisk er en god ting at det ikke er uproblematisk for et Schalke-ikon å skrive under for Bayern Munchen?
Men når alt dette er sagt så hadde det helt klart vært en fordel for Manuel Neuer om han ikke hadde vært direkte skyld i målet som fordømte Bayern til et pinlig hjemmetap mot det antatte bunnlaget Borussia Mönchengladbach i serieåpningen. Det gjorde neppe situasjonen spesielt mye bedre. Selv om Ståle Solbakken slet med nattesøvnen etter katastrofestarten mot Wolfsburg kan han trøste seg med at han ikke er den eneste i Tyskland som helst vil glemme denne helgen.




